Søk

Er du atopiker?

Jeg har i sannhet sett inn i øynene til mange slitne og fortvilte foreldre til atopikerbarn og til voksne atopikere som opplever at de feiler «alt».

I en desperat jakt etter en løsning ender atopikeren gjerne på rigide dietter som gjør hverdagen krevende. Hva gjør man tross alt ikke i håp om å bli frisk!

Da jeg i 1996 bestemte meg for å hoppe av min karriere som leder i staten og begi meg ut på et nytt og langt utdanningsforløp innen kosthold og helse, var det fordi vår datter var atopiker. Etter en desperat jakt etter hjelp til barnet vårt, ble hun frisk med endringer i kostholdet. Opplevelsen var grensesprengende og gløden for ernæringsterapien tent.

Da jeg startet klinikkpraksis som ernæringsterapeut møtte jeg raskt mange atopikere, både barn og voksne. Barna hadde oftest eksem, var hyppig forkjølet, hadde tørre nupper på overkroppen, klødde og var urolige om natta, klødde i munnen av matvarer som jordbær, nøtter og sitrus. Noen hadde bronkitt eller astma.

De voksne hadde ofte såre slimhinner i underlivet – i og rundt skjeden hos kvinner og på innsiden av forhuden og ved endetarmen hos menn. Mange hadde tørr hud, tørre øyne, flisete hår, fikk lett soleksem,

Mange, uansett alder, hadde allergi for pollen og dyr, reagerte på sterke lukter og parfyme. Summen av plagene bidro naturlig nok til at de var slitne og kunne ha redusert immunforsvar med hyppige infeksjoner med lang tilfriskningstid. 

Alle hadde ikke alle av ovennevnte symptomer og hvor sterkt de var plaget var også svært ulikt. Noen hadde svært redusert livskvalitet på grunn av plagene mens andre kun hadde milde symptomer.

De første atopiker-klientene hadde sterke og mange symptomer. De ble bedre av behandlingen jeg foreslo, men jeg håpet på å kunne utrette mer. Det måtte da være mulig å få bedre resultater? Jeg gravde meg derfor ned i journalene til disse klientene for å se om det fantes en sammenheng som kunne forklare deres mange symptomer i flere organsystemer. Da sammenhengen med ett sto klart for meg, skjønte jeg at dette ikke var et allergi-problem slik jeg hadde lært å vurdere det. Jeg hadde rettet behandling til feil system og kunne derfor umulig gi mine klienter en varig løsning på deres problemer.

Redusert hud- og slimhinnekvalitet var sammenhengen jeg lette etter og som bokstavelig talt åpnet for alle de ulike plagene. Det harmonerer også med hvordan hudlegene i dag vurderer atopisk eksem. Atopisk eksem var dog bare en del av bildet, og for noen var heller ikke eksem en del av symptomene. Jeg måtte se helhetlig på alle deres mange potensielle plager og fellesnevneren var redusert kvalitet på hud og slimhinner. 

Den sårbare barrieren
Hud og slimhinner er kroppens ytre og indre bekledning. Den skal beskytte oss mot omgivelsene og holde unna virus, bakterier, pollen, proteiner fra mat, luktmolekyler og støv – egentlig alt vi omgir oss med både utvendig og innvendig, selv vår egen svette. Når barrierene er svekket vil molekyler fra våre omgivelser lettere trenge inn i luftveiene og fordøyelsen og gi oss plager som for eksempel pollenallergi og matallergi. Hud og slimhinner blir også mye lettere irriterte slik at det kan svi i bihulene av parfyme eller man får lettere enn andre katarr i magesekken ved bruk av NSAID-midler (som f.eks Ibux) eller man hovner veldig opp av myggstikk ellr får eksem.

Med denne innsikten kunne jeg endre min tilnærming til klientenes helseplager og fikk med ett fantastiske behandlingsresultater.

  • Eksem forsvant
  • Såre underliv ble robuste
  • Trettheten vek plass for energi og tiltakslyst
  • Immunforsvaret bedret seg
  • Tørre øyne, hud og hodebunn fikk bedre fukt
  • Stive ledd ble mer fleksible
  • Soleksem ble borte
  • Summen av allergiene ble mildere

Spennende år med mange flere atopiker-klienter fulgte. Vi fant sammen ut hva som fungerte, og ikke minst hva som var tilstrekkelig behandling. Jeg har alltid som mål at mine klienter må slippe unødvendige inngrep i kostholdet eller begrensninger i livsstilen. Livet må kunne leves så ubekymret og ukomplisert som mulig. Nå mange år senere ser jeg at rigide dietter absolutt ikke er nødvendig og at noen spesifikke tiltak gir særlig stor effekt hos de fleste.

Selvhjelps-guid

Styrk barrierene
Tilskudd av vitaminer og mineraler som gjør hud og slimhinner mer solide er en avgjørende del av behandlingen. De gjør barrierene mye mer robuste g med det reduseres plagene i alle systemer. Disse er særlig betakaroten, silicium og C-vitaminer. Ofte er det behov for å starte med litt høyere doser i en kur for deretter å trappe ned til vedlikeholdsdoser. I tillegg vil de fleste ha behov for omega 3-tilskudd. Fettsyrene vil gi ytterligere fukt til huden og for noen også bidra til at leddene blir mindre stive. Dosering av kosttilskudd avhenger av symptombildet, alder og helsetilstand. Kosttilskudd skal ikke gis til små barn uten faglig veiledning.

Du kan lese mer om betakaroten i blogginnlegget Den ukjente helten. Du finner link til innlegget nederst på denne siden.

Særlig kvinnenes sex-liv lider ofte av den reduserte slimhinnekvaliteten. Om det er tilfelle anbefaler jeg deg å lese blogginnlegget Såre kvinneunderliv. Link til innlegget finner du nederst på denne siden.

 Miljø
Selv om hud- og slimhinnekvalitet kan bedres betydelig med kosttilskudd vil det likevel for mange bety mye å redusere belastningene i miljøet, og da særlig duftlys, telys, parfyme, vaskemidler og hygieneprodukter med parfyme, planter med blomster (bl.a julestjerne og svibel). I dagligvarebutikker finner du både vaskemidler, skyllemidler, sjampo, balsam, deodorant og såper uten tilsatt parfyme. Apoteket har gode kremer uten parfyme. Begrens generelt omgang med sterke lukter.

Klimapumper med pollenfilter i hjemmet kan hjelpe de som er sterkt plaget av pollenallergi. Slikt filter kan også fås til bilen.

Mat
Du skal leve med ditt kosthold ett helt liv, derfor er det viktig å begrense det minst mulig. Jeg ønsker av samme grunn å være svært forsiktig med hva jeg gir av kostholdsråd i en så generell oversikt som her. Det er bedre at du får profesjonell hjelp til å finne ut hvilke kostholdstilpasninger akkurat du trenger. Noen trenger svært få og noen trenger flere. Generelt gjelder

  • Unngå det du allerede vet du ikke tåler. Du vet det fordi det klør i munnen når du spiser matvaren eller kjenner du tetner litt til i svelget. Matvarer som mange kjenner de får slike symptomer av er nøtter, mandler, jordbær og sitrusfrukter. Noen har livstruende allergi for f.eks. hvit fisk eller nøtter. De som har det har må unngå disse matvarene for alltid.
  • Mange synes å tåle de andre kornsortene bedre enn hvete. Det innebærer for de fleste ikke å slutte å spise hvete, men oftere velge f.eks speltbrød, rugknekkebrød eller havregrøt.
  • Flere av mine atopiker-klienter reagerer på smaksforsterkeren natriumglutamat, også kalt MSG eller glutamat. De kan få utslett rundt munnen, klør i munnen, får utslett på kroppen eller får en generell opplevelse av kløe/allergireaksjon. Glutamat har E-nummer E621 og finnes i bla. Piffi og Gastromat samt noen grillkrydder. Det finnes grillkrydder uten denne smaksforsterkeren.
  • Noen reagerer på det gule fargestoffet Kinolingult. Det har E-nummer E104 og tilsettes bl.a i noen typer godter og i saft. 

Ovennevnte matvarer tåles helt fint av mange, så følg med på dine symptomer og la de fortelle deg hva som stemmer for akkurat deg.

Mange unngår laktose uten at det viser seg å være nødvendig. Om laktoseintoleranse-test ikke viser intoleranse, så har du ikke intoleranse og kan trygt spise/drikke laktoseholdige matvarer.

Likeledes er det mange som holder seg til et glutenfritt kosthold uten at det viser seg å være nødvendig. Det er stort sett bare de som har cøliaki som trenger å unngå hele gluten-gruppen. Spelt, rug, bygg og havre tåler de aller fleste.

Summen av belastninger
En atopiker vil få mer eller mindre symptomer ut fra summen av belastningene. Denne summen vil gjerne bestå av

  • Mat-triggere
  • Miljø
  • Stress

Stress kan være fysisk slik som smerter, betennelser, sykdom, dårlig søvn, overgangsalderplager eller andre belastninger. Det kan også være psykisk slik som når man er veldig bekymret, sliter med dårlig samvittighet eller opplever seg presset og utilstrekkelig.

Når hud og slimhinner er så robuste som de kan bli og summen av belastningene er lave, kan man være en ganske så frisk atopiker.

Å være atopiker er en arvelig og livslang tilstand. Man kan ikke «vokse den av seg». Man har kanskje ikke bronkitt, jordbærallergi eller eksem slik som da man var liten, men har i stedet tørre øyne, sårt underliv og bjørkepollenallergi. Tilstanden vil alltid være der og hud- og slimhinnekvaliteten samt summen av belastningene vil påvirke om man har lite, mye og til og med ingen symptomer.

Jeg håper du med dette fikk litt svar og at selvhjelps-guiden kan sette deg på sporet av tiltak som kan gi deg en bedre hverdag.

Vi får ofte spørsmål om kosttilskudd, matvarer eller personlig helseråd etter innlegg som dette. Terapeutene i Trine Dahlmo-fagteam gir kun helseråd etter grundig kartlegging. Ta derfor heller kontakt for timebestilling om du trenger ytterligere hjelp. Kontaktinfo her  Be eventuelt betjeningen på helsekostforretning eller apotek om svar vedrørende kosttilskudd.

Kanskje kan selvhjelps-guiden gi deg en god start.

Vi ønsker deg lykke til med din gode helse!
Trine Dahlmo og fag-teamet 🙂

 Anbefalte blogginnlegg:

For mer Trine Dahlmo inspirasjon, følg oss gjerne på Facebook og Instagram her

Del på Facebook
Skriv ut siden
Send på e-post