Drømmen om et aktivt liv

Kanskje du er en av dem som legger merke til de som løper ute i all slags vær, kjører omkring med ski på taket og tar familien med på telttur i fjellet, og tenker at du skulle ønske at du var så sprek og energisk som de synes å være. Om bare…

Akkurat det har jeg tenkt uendelig mange ganger selv. Det livet slike folk levde, virket som en utopisk drøm som ikke var for slike som meg. Likevel er jeg nå som godt voksen en av dem som med glede står opp tidlig i helgene for å komme meg ut på tur. Feriene har med årene også fått en annen betydning. De er blitt deilige tidslommer hvor det er ekstra tid for trening og uteaktiviteter. Mitt tidligere meg ante ikke at det var mulig å tenke slik, og om jeg hadde hørt noen si noe slikt ville jeg nok i beste fall tenkt at de var litt «spesielle».

Om du har lyst til å gi drømmen om å leve et aktivt liv enda en sjanse håper jeg du nå tenker – Når Trine klarte det, kan også jeg klare det».

Jeg deler under noen strategier med deg. Disse har jeg lært bort til mange av mine skjønne klienter og jeg har også brukt dem selv. Om du følger disse vil de hjelpe deg fremover:

For hva
For å anstrenge oss trenger vi å ha en grunn. Hvorfor ønsker du å bli mer aktiv? Hva vil det gi deg i ditt liv?

Jeg tror at grunnen trenger å ha noe med din livskvalitet å gjøre, at du føler deg bedre, får mer energi, lever et liv som stemmer med dine verdier og den du er. Jeg tror ikke på grunner som baserer seg på å oppnå noe som skal vises frem for andre, slik som å få sprettrumpe eller stramme overarmer. Det er selvsagt godt å føle seg vell i eget skinn og vi har vel alle lyst til å ta oss godt ut. Mitt råd er å la eventuelle utseendemessige fordeler bli en uventet bonus av ditt aktive liv, og ikke selve hensikten.

Begynn
Det første skrittet er det viktigste. Det første skrittet trenger ikke å gjøre deg sprekere eller sterkere. Det trenger mest av alt å trene sinnet ditt til å tenke at du er en person som gjør «spreke» aktiviteter.

For mange år siden hadde jeg en klient som hadde så lyst til å bli lettere og sprekere. Hun var godt i gang med kosten og gikk pent og pyntlig ned i vekt. I tillegg ønsket hun å gå en tur hver dag. Hun startet hver dag med tanken I dag skal jeg gjøre det, men så var hun så mentalt sliten etter jobben, det var dårlig vær eller noe annet hindret henne. Hun ble så fortvilet over at hun ikke klarte å komme seg ut døren at hele livsstilsprosjektet holdt på å rakne, også kostholdet. Jeg spurte om hun i 2 uker kunne gjøre akkurat slik jeg foreslo. Det ville hun gjerne gjøre. Mitt forslag var Kan du hver dag gå i gangen og kle på deg uteklær, rette deg opp og se mot ytterdøren. Så kler du av deg igjen, og så er treningsøkten ferdig. Hun måpte av forslaget og sa Ja, men det er jo alt for lite. Jeg svarte med et lurt smil: Det er en god start.

På oppfølgingstimen 2 uker senere fortalte hun at hun lattermildt hadde startet prosjektet allerede samme dag og at hun den 4. dagen plutselig hadde åpnet døren og gått ut. På disse 2 ukene hadde hun faktisk gått 5 turer, selv om det ikke var planlagt. Hun var i gang og hadde lært noe veldig viktig – nemlig at

… om vi legger kravet til gjennomføring lavt nok, er det lett å innfri. Da er man plutselig i gang og kan ta det derfra.

Denne lærdommen var også viktig for meg når jeg i 2014 begynte å trene Movement, som er funksjonell trening med den hensikt å få en funksjonell, sterk og fri kropp. Det likte jeg definitivt tanken på og jeg møtte derfor forventningsfult opp på første grunnkurs, deretter på det andre, tredje… og til slutt ble det seks grunnkur. På grunn av diverse rygg- og nakkeplager klarte jeg lenge ikke å gjøre det de andre i gruppen syntes å få så lett til. Jeg visste imidlertid fra tidligere treningsprosjekter at tålmodighet var avgjørende, og tenkte at jeg får bare møte opp på treningen og gjøre så godt jeg kan. Det var min begynnelse og det jeg målte min fremgang i. Møtte jeg på treningen, lyktes jeg. Sjette sesong kunne jeg gå videre til den viderekomne klasse.

Følg ditt eget løp
Jeg begynner å få omfattende erfaring i å være «dårligst» i treningsgrupper. Jeg var som nevnt lenge “dårligst” på Movementtreningen, og da jeg trente Zappa opp til å bli redningshund var jeg definitivt “dårligst” veldig lenge. Jeg møtte i månedsvis opp til trening mange ganger i uken uten å ha noen særlig kontroll over hva jeg egentlig holdt på med – for å nevne noen erfaringer i å være “dårligst”. Det er mange flere kan jeg love deg.

Liker jeg å være «dårligst»? Nei det gjør jeg definitivt ikke. Jeg liker best å være skikkelig god. Derfor liker jeg blant annet å løpe, for det er jeg god til. Jeg finner meg likevel i å gjøre slikt jeg ikke er så veldig god til og øver meg på å ta situasjonen med stoisk ro og et snev av humor. For jeg vet at om jeg begynner å måle min fremgang mot det de «flinkeste» presterer, vil jeg miste min motivasjon til å fortsette treningen. Og hvor vil jeg da være om 5 år, 10 år, 20 år? Ikke på noe godt sted tipper jeg. 

Ord som  «God», «Dårlig», «Flink», «Ikke flink» er begreper jeg ikke ønsker å ha i mitt liv. De har ingen nytteverdi og oser dessuten av prinsippet om at vår verdi skal måles ut fra våre prestasjoner. Det bryter definitivt med min viktige verdi om at vi alle er perfekte i kraft av oss selv. Jeg foreslår at også du tar et kritisk blikk på disse ordene og vurderer nytteverdien og hvor stor plass de skal få ha i ditt liv. 

Følg heller ditt eget løp og feir at du er underveis på din egen måte!

Tålmodighet
Det tok meg uendelig mange år å få til løpingen, som jeg nå gjør med letthet. Jeg aksepterer at det vil ta meg tid å få til slikt jeg i dag strever med.  Denne aksepten gir meg en ro som gjør at jeg blir glad og forventningsfull når jeg tenker på fremtiden. Tenk hvor sprek jeg kan bli om 10 år om jeg jobber jamt og trutt med saken?Da har jeg jo trent i mange år, og har nok kommet enda lengre. Jeg gleder meg allerede! At store gaver som god fysisk helse krever at vi er tålmodige med oss selv, synes jeg er en akseptabel pris å betale.

Fortsett
Hvor gode intensjoner du enn har for hvor aktiv du ønsker å være, så har gjerne livet overraskelser på lur som vil rokke ved dine planer. Det er også en del av livet det er nødvendig å finne seg i om man skal beholde motivasjonen til å fortsette når livet igjen er i litt mer vater og man kan ta opp tråden der man slapp. Jeg har selv måtte droppe all trening, eller trent veldig lite i ukesvis og månedsvis. Det er ikke slik jeg vil det skal være, men andre ting har krevd så mye at jeg ikke har maktet å innfri på alle hold samtidig. At jeg har deltatt på hele 6 grunnkurs på Movement skyldes i stor grad livets overraskelser som har gjort at jeg ikke har hatt overskudd til å få med meg alle treningene eller trene mellom de fastsatte gruppetimene. Det er greit. Da får det heller bare ta lengre tid. For om jeg ikke tar meg den tiden …. ja, hva er egentlig alternativet?

Tenn en varde
Om vi metaforisk tenker på våre viktige livsstilsmål som en varde som er tent på fjellet, vil det viktigste være å være på vei dit. Når vi slipper tvangsgrepet i hastverket og betrakter veien mot våre viktige mål i livet i et større perspektiv over år, er det lettere å akseptere u-svingene og områder med tett kratt på veien mot varden som lyser så fristende der fremme. Om veien blir kort eller lang får så være. Det får ta den tiden det tar. Vi er uansett alltid på vei

… kanskje er du kommet lengre enn du tror?

Nyt reisen!

Jeg heier på deg

Stor klem fra
Trine 🙂